På Noregs tak
Onsdag 23 til fredag 25.Mai gjekk vi Josten på langs. Vi var særs heldige med været, og kom oss igjennom turen på 60km med om lag 2500 høgdemeter totalt utan problem.
Tema og mål for turen var:
- Skitur på bre
- Vegvalg på bre
- Planlegging og gjennomføring av dagsetapper
- Praktisk orientering
- Praktisk bruk av GPS
I dette innlegget skal eg skrive om skitur og vegvalg på bre.
Ved skigåing på bre bruker man vanleg innbinding, dvs. bryst-og sittesele eller kroppssele bunde inn på hovudtauet. Til ein karabin i selen fester man ei klemknuteslynge - som vanleg (DNT-fjellsport. 2001). Det er lettast å gå når alle held eit jamnt tempo og tauet er passe stramt. man held avstand også når man tar pause, og knyter seg ikkje ut av tauet for å skifte plass eller noko slikt. på flate og lettare parti er det hyggelig å gå parallelt oppover. Då kan man snakke saman, men man går også tryggare i tilfelle langsgåande sprekkar (DNT-fjellsport. 2001).
Grunnen til å bruke brystsele når vi går lengre turar over breen, er at den store sekken vi har på ryggen fort blir så tung at den snur oss opp ned om vi dett ned i ein sprekk, om vi ikkje har eit høgare innbindingspunkt. Om man går parallelt eller i rekke på breen avgjerast mest på korleis bresprekkane ligg der du skal gå. Er det tverrsprekkar kan det vere mest fornuftig å gå i rekke og krysse sprekkane på skrå, menst om det er langsgåande sprekkar kan man gå parallelt oppover. Dette er for at ikkje alle skal stå på samme sprekken om snøbrua eventuelt skal knekke.
Brevandring kan vere svært vakkert og spennandes, men det er viktig å vere forberedt på kva som kan skje, og korleis man skal løyse ulike situasjonar. Har man sett seg inn i korleis bevege seg på bre, og forberedt seg på dei eventuelle hindringane som er vanleg å møte, kan man få ein trygg og svært lærerik tur. Det er viktig å heile tida tenke over at snødekket får breen til å sjå heilt flat og fin ut, men at den under snøen er full av skumle sprekkar. Er man flink å bruke tau og sikring, og går man med god avstand og litt taktisk i forhold til sprekkane, blir man skjeldan utsett for ekle overaskingar. Tau og innbinding kan ta tid, og det er svert kjedeligt å vere den siste i gruppa som alle ventar på, så slikt er fornuftig å øve på heime før turen.
Tema og mål for turen var:
- Skitur på bre
- Vegvalg på bre
- Planlegging og gjennomføring av dagsetapper
- Praktisk orientering
- Praktisk bruk av GPS
I dette innlegget skal eg skrive om skitur og vegvalg på bre.
Foto: Are Wergeland
Skitur på bre
I år var det lite snø på Fåberstølsbreen, så vi måtte finne ei løysning for å komme oss inn på breen utan stegjern, før vi kunne ta på skia. Det vi gjorde var å hakke trappetrinn med isøks, og bruke isskruar for å feste sikringstau inn på breen.
Isskruar skal plasserast i isen i ein vinkel på 75-80 grader mot dragretning - altså noko brattare enn vinkelrett (DNT-fjellsport. 2001). Ved plassering av isskruar er det viktig å velge ein plass der isen ser homogen og solid ut, og der det er så mykje tjukk is at den ikkje kan sprekke. Ein isskrue er bare så sterk som isen den er plassert i (DNT-fjellsport. 2001).
På denne måten hadde vi to sikringstau vi kunne halde fast i, på same tid som vi hadde laga trappetrinn opp det partiet som vart kortast å klyve inn på breen. Vi gikk med ski/stavar i eine handa for støtte, med den andre handa på tauet, og alle kom seg trygt inn på breen.
På denne måten hadde vi to sikringstau vi kunne halde fast i, på same tid som vi hadde laga trappetrinn opp det partiet som vart kortast å klyve inn på breen. Vi gikk med ski/stavar i eine handa for støtte, med den andre handa på tauet, og alle kom seg trygt inn på breen.
To sikringstau festa med isskruar gjorde innsteget på breen lett.
Foto: Are Wergeland
Grunnen til å bruke brystsele når vi går lengre turar over breen, er at den store sekken vi har på ryggen fort blir så tung at den snur oss opp ned om vi dett ned i ein sprekk, om vi ikkje har eit høgare innbindingspunkt. Om man går parallelt eller i rekke på breen avgjerast mest på korleis bresprekkane ligg der du skal gå. Er det tverrsprekkar kan det vere mest fornuftig å gå i rekke og krysse sprekkane på skrå, menst om det er langsgåande sprekkar kan man gå parallelt oppover. Dette er for at ikkje alle skal stå på samme sprekken om snøbrua eventuelt skal knekke.
Her går talaget parallelt slik at dei unngår å gå i samme sprekken, og dei kan snakke saman.
Foto: Are Wergeland
Brevandring kan vere svært vakkert og spennandes, men det er viktig å vere forberedt på kva som kan skje, og korleis man skal løyse ulike situasjonar. Har man sett seg inn i korleis bevege seg på bre, og forberedt seg på dei eventuelle hindringane som er vanleg å møte, kan man få ein trygg og svært lærerik tur. Det er viktig å heile tida tenke over at snødekket får breen til å sjå heilt flat og fin ut, men at den under snøen er full av skumle sprekkar. Er man flink å bruke tau og sikring, og går man med god avstand og litt taktisk i forhold til sprekkane, blir man skjeldan utsett for ekle overaskingar. Tau og innbinding kan ta tid, og det er svert kjedeligt å vere den siste i gruppa som alle ventar på, så slikt er fornuftig å øve på heime før turen.
Thor poengterer viktigheiten i bruk av solkrem på snødekke.
Foto: Are Wergeland
Litteraturliste
Breboka - Håndbok i brevandring. DNT.Fjellsport (2001)
Kommentarer
Legg inn en kommentar