Topptur Hurrungane

24 og 25 april var vi på tur på Sognefjellet for å avslutte brekurset med redning på snødekt bre, snøbakketeknikk, GPS, veivalg og køyremønster.
Måla for turen:

•Bli trygg på bruk av GPS

•Kunne redning på snødekket bre

•Kunne ulike snøbakketeknikker

•Planlegge, gjennomføre og evaluere tur til Lauvnostid eller Store Dyrhaugstind

I dette innlegget skal eg ta for meg sporvalg og snøbakketeknikk.

Foto: Are Wergeland

Sporvalg

Den gamle teknikken å gjere rasjonelle og energibesparande sporvalg i terrenget kan nesten vere på veg i gløymeboka, då fleire og fleire venner seg til trakka løyper og ruter i staden for å gå i laussnøen og erfare korleis terrenget og snøen er (Horgen. 2010).
Går man heile tida i trakka løyper mister man litt av opplevelsen av fjellet, og man kjem kanskje lengre på like mykje tid, men man får inga formeining om korleis snøen er, og kan dermed fortare bli "tatt litt på senga" når det kjem til skred og andre farer.

For å ta hensiktsmessige veivalg og sporvalg, bør man følge eit par enkle prinsipp:
- Hald høgde så lenge som mogleg, ikkje gå ned i søkk unødig.
- Gå heller rundt høgdedrag enn å gå over og få unødvendige høgdemeter opp og ned.

Hensiktsmessige veivalg stiller krav til gruppas orienteringsferdigheiter, planlegging av veivalg, og den enkeltes blikk for gode sporvalg. Slike eigenskapar kan man først og fremst løre seg gjennom å vere ute på tur og gjere seg erfaringar (Horgen. 2010).

Foto: Are Wergeland

Snøbakketeknikk

Går man på tur på snø i bratt terreng vil man på eit tidspunkt få bruk for dette, både som turgåar og som brevandrar. Øver man på dette har man ein større sjangs for å klare å stoppe ulike utglidningar, med eller utan isøks (Haslene, 2011).

Stakkatogang er ein av metodane som brukast for gange med isøks i bratt snøterreng. Det brukes når snøhenget er så bratt at vanlig gange ikkje er trygt. Du går rett mot bakken og står med føttene inntil kvarandre. Isøksa held du i øksehodet med begge henda, og stikker skaftet så langt ned i snøen at den sitt godt. Skaftet skal stå loddrett eller litt på skrå inn mot henget. Får du ikkje heile skaftet ned i snøen, er det viktig at du held lengst mogleg ned på skaftet for å minske risikoen for at øksa blir dratt ut om du sklir (Haslene, 2011).
Flytt beina opp eit hakk før du flytter øksa, slik at du held deg fast kvar gang du flytter beina. Denne teknikken kan også brukast nedover og til sida, men er det så bratt at du er nødt til å gå stakkatogange nedover eller bortover, bør tau og mellomforankring vurderast (Haslene, 2011).

Foto: Are Wergeland

Kunnskapen om gode sporvalg vil altså gjere turen både tryggare og lettare å gå, og dette er noko man alltid kan øve meir på når man er ute på tur. Kan du å ta gode sporvalg klarer du kanskje å sjå for deg ei rute heile vegen opp, og du veit akkurat kvar du skal gå og når du eventuelt må over på snøbakketeknikk for å gå tryggast mogleg. Har man øvd mykje på ulike snøbakketeknikkar kan man føle seg tryggare i fjellet, men det er framleis viktig å ta hensyn til alt som er over og under seg, og vurdere å gå med sikringstau når man skal gå så bratt. Sikkerheit først.

Litteraturliste

Horgen, A. 2010. Friluftslivsveiledning vinterstid. Høyskoleforlaget AS

Haslene, S. 2011. Breboka. Håndbok i brevandring. DNT fjellsport Oslo