Kystfriluftsliv i Solund

Kystfriluftsliv i Solund

Foto: Are Wergeland


3-6. september var vi i Solund, på besøk til Roar på Litle Færøyna. Der hadde vi læring i klassisk kystfriluftsliv med gamle båtar, og "moderne" kystfriluftsliv i havkajakk. Gruppa mi starta med havkajakk dei to første dagane, og tok kurset Aktivitetsleder havkajakk. Det er dette eg skal ta for meg i dette innlegget.

Havkajakk.

Vær og sjøforhold er i konstant endring, og for å gjere det å legge ut på tur sjølv utan å utdøve ein risiko for seg sjølv eller andre, har Aadland et. al. designa ei sjekkliste. Sjekklista er basert på sutuasjonsbevisstheit og ekspertproblemoppdagelse, vurdering og besluttningstaking, saman med kunnskap om tidlegare hendingar og viktige risikofaktorar i havkajakk (Aadland et. al. 2017).

Foto: Are Wergeland 

Med mykje fokus på sjekklista, skulle vi ta Aktivitetslederkurs hav, etter krava frå Norges padleforbund for våttkort og sikkerheit (Norges Padleforbund. 2018). Gjennom eit aktivitetslederkurs skal deltakaren lære å lære vekk padleteknikkar, og få gode kunnskapar i å leie ei gruppe på vatnet. Når deltakaren har fullført kurset skal han/ho kunne planlegge og gjennomføre introduksjonskurs- og grunnkurs, samt leie klubbturar i skjærma og kjent farvatn (Norges Padleforbund. 2018).

I forkant av kurset hadde vi i oppgåve å loggføre minst 10 turar på eigenhand, og for vår del blei det spesifisert litt ekstra med 5 turar i roleg farvatn og 5 turar i meir åpent og utfordrande sjø. I tillegg skulle alle som deltok på kurset ha fullført både grunnkurs og teknikkurs, og man skulle beherske kamerat- og eigenredning, kunne halde god gruppeoversikt, kunne navigere i skjerma farvatn og ha grunnleggande førstehjelpskurs (Norges Padleforbund. 2018). 
Foto: Are Wergeland

Undervegs i kurset jobba vi med forskjellige moment og delmål. Vi diskuterte og fekk prøve oss i ulike undervisningsmetodar, vi fekk sjølv ansvaret for å organisere ulike aktivitetar, leikar og tilpassningar for ulike personlige behov i deltakergruppa, og vi jobba mykje med navigasjon. Vi jobba også mykje med padleteknikkar og resningar i meir utsatt farvatn, og blei utfordra i å halde roen og kontrollen når det skjedde uhell nær farlege områder. Alle deltakarane hadde med personleg utstyr og sikkerheitstiltak som skulle kunne trengast, og det vart jobba mykje med tauing med taueline for å få kjenne på kroppen kor mykje krefter det vi trekke (Norges Padleforbund. 2018). 

Etter endt kurs hadde kursholder ei evaluering, der han gikk igjennom alt vi hadde jobba med, og konstaterte om deltakarane tilfredstilte krava til teknikk og ledelse før vi fekk godkjent kurs (Norges Padleforbund. 2018).

Turen gav mykje god læring og erfaring, og dei to siste dagane jobba vi mykje med navigering på sjøen, og fekk mykje opplæring i korleis ting vart gjort før i tida. 
Alt i alt var det ein heilt topp tur, som gjer at vi alle sitt igjen med mykje ny kunnskap. 

Foto: Are Wergeland

Foto: Are Wergeland



Referanser:

Aadland, E., Vikene, O. L., Varley, P., Moe, V. F. (2017). Situation awareness in sea kayaking: towards a practical checklist: Journal of adventure education and outdoor learning Vol17 nr3. Henta den 29.10.18 frå https://www.tandfonline.com/doi/full/10.1080/14729679.2017.1313169 

Norges Padleforbund (2018) Aktivitetslederkurs hav. Henta den 29.10.18 frå http://padling.no/vaattkort-og-sikkerhet/hva-er-vaattkort/de-ulike-kursene-i-npf-vaattkort/havpadling/aktivitetslederkurs-hav/ 





Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Første tur! Kano/Kajakk med masse hygge

Bilde
Fra 21 til 24. August var vi endeleg i gang med første turen på B2 friluftsliv. Turen gikk til Holm, ein roleg liten odde utanfor Kaupanger, med fokus på padling i kano og kajakk. Dette var den første av mangen kommande turar saman med friluftslivklassen, og nokre av hovudmåla var å bli kjent i klassen og med dei nye  og svært dyktege vegledarane våras Eivind Aadland og Kristina Klokkehaug, å lage god mat frå grunnen av og ikkje minst å kose seg mest mogleg ute i det fri utan noko telt som ly for vær og vind. Mål for turen: ·          Bli bedre kjent i B2-gruppen (mål med studiet, forventningsavklaring og læringsmiljø) ·          Lære noen grunnleggende ferdigheter i friluftsliv knyttet til leirliv, gapahuk, bål, mat, utstyr og orientering ·          Trivsel ute uten telt som ly for vær og vind ·          Lære grun...
Les mer

Klatring på Kvam

Bilde
10-13. september hadde vi klatreundervisning på Kvam, med tema "Innføring i klatring" der vi skulle jobbe med fokus fra inneklatring til uteklatring, og hvordan lage gode gelendertau. I dette innlegget skal eg ta for meg viktigheiten i gode topptaufeste. Her står alle godt sikra i eit gelendertau menst Gjert forklarer ein rapell. Foto: Are Wergeland Topptaufeste Topptaufestet er svært viktig å gjere skikkelig då det er einaste sikringspunkt for ein topptauklatrer. Tronstad definerer det slik:  « Topptaufeste er det festet tauet løper gjennom når ein topptauklatrer blir sikret frå bakken»   (Tronstad, S. 2005, s. 105) .  Han skriv "det festet", då han kasnkje heller burde skrive "dei festepunkta". For t opptaufestet skal være like sikkert som ein standplass. Tronstad (2005) skriv at man skal bruke minst to uavhengige.punkt/bolter som forankring. I forankringane kan man feste ei utlikningsslynge som samler draget på forankringane på eit punkt, s...
Les mer

Breundervisning Jostedalen

Bilde
18 til 21 september var vi i Jostedalen og hadde breundervisning. Der var vi innom 3 ulike brear, og fikk kursing og opplæring i første delen av grunnkurs for bre, som gjer at vi kan ferdast på bre på eigenhand. Tema eg skal ta for meg i denne omgang er brelære (glasiologi), der eg skal halde fokus på kva ein bre er, og litt om breens bevegelse. Alexander viser kor stor breen er. Foto: Are Moníz Wergeland Mål for turen var: - Være bevisst alpine farer knyttet til brelandskap - Bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern - Brevandring i taulag på blåis på en sikker måte - Kjennskap til metoder for kamerathjelp fra sprekk på blåis eller snødekt bre - Refleksjon rundt veiledning på bre, hvordan bevege seg trygt med gruppe på bre? - Etter endt u ndervisning bør studentene være i stand til å gå på enklere breer i Norge sammen med andre med tilsvarende bakgrunn Kva er ein bre? Begrepet bre blir brukt noko vidt. Det kan blandt anna omfatte reine snøfonner som held s...
Les mer