Pensum

PENSUM B2 FRILUFTSLIV            Oppdatert 17.8.2016



1. Friluftsliv bre, fjell og naturkjennskap (15 sp) ID3 – 206

Botanikk/ vegetasjonsøkologi:         
Bjerkely, H., J. (2011). Norske naturtyper - økologi og mangfold. Universitetsforlaget.

Kristoffersen, T. (2007). Det blomstrende fjellet. Bergen: Vigmostad og Bjørke.

Geologi:
Trømborg, D. (2007). Geologi og landformer i Norge. Landbruksforlaget, Oslo.

Brelære:
Nesje, A. (2012). Brelære. 2.utg. Høyskoleforlaget AS. Kristiansand.
Haslene, S. (2008). Breboka. Håndbok i brevandring. Den Norske Turistforening. Oslo

Ekskursjoner kano/kajakk:
Augestad, T. (2011). Kroppsliggjort kunnskap og livredning i vann. Hjelpekorps, 2, s. 8-13.

Mytting, I., & Bischoff, A. (2008). Friluftsliv. Kap 11. s. 169-191. (Bok pensum B1).

Ekholm, S. (2012). Kajakkhåndboken. Over 200 tips og råd som gjør deg til en betre padler. Gyldendal, (Norsk utgave). s. 8 – 89.



2. Friluftslivspedagogikk (15 sp) ID3 -207
Uteskole:
Jordet, A. N. (2010). Klasserommet utenfor. Cappelen Damm akademiske forlag (KJØP)

Fiskum, T.A., & Husby, J.A (red). (2014). Uteskole didaktikk. Ta fagene med ut. Oslo: Cappelen     
            Damm AS. Kap, 5, 10 og 11. (I BOLK)

Kunnskapsløftet (2005). Læreplan for grunnskolen og videregående opplæring. Hentet:        19.08.20014.            http://www.udir.no/. Læreplaner – søk deretter på fag og trinn.







Friluftslivsveiledning:
Bentsen, P., Andkjær, S., & Ejbye-Ernst, N. (2009). Friluftsliv. Natur, samfund og          pædagogik.. Munksgaard Danmark, København. (I BOLK)

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo. Kap 1. (Bok, er
også pensum på vinterfriluftsliv, KJØP).

Illeris, K. (2012). Læring.Gyldendal Norsk Forlag AS. (Kapittel 3, s.39-48, Kapittel 5, s. 73-
            88, Kapittel 7, s. 124-143, s. 154). (I BOLK)

Lave, J. & Wenger, E. (2000). I Illeris, Knud. Tekster om læring. Fredriksberg:
            Roskilde Universitetsforlag. (I BOLK)

Tordsson, B. (2014). Perspektiv på friluftslivets pædagogikk. København: Books on          
            Demand. (KJØP)

Vikene, O. L. (2014).Situasjonsbestemt ledelse av studentgrupper i friluftsliv. Acta
Didactica Norge. Vol. 8 Nr. 1 Art. 4. Hentes på: https://www.journals.uio.no/index.php/adno/article/view/1096/975


Gruppe og tryggleik:
Bentsen, P, Andkjær, S og Ejbye-Ernst, N (2009). Friluftsliv. Natur, samfund og pædagogik.
Munksgaard Danmark, København. Kapittel 11. (I BOLK)

Dahl, L. (2015 i trykk). Ulykker i friluftsliv på videregående skole. Hva kan forskningen lære
           oss? Rapport fra konferansen Forskning i Friluft 2015. Lillehammer: Norsk Friluftsliv.             
Attarian, A. (2012). Risk management in outdoor and adventure programs. Scenarios of
accidents, incidents and misadventures. Leeds: Human Kinetics. (KJØP)

Horgen, A. (2010). Friluftslivsveiledning Vinterstid. Høyskoleforlaget, Oslo. Side 18 – 44,
side 94-101, side 223-230 og side 313-323. (Se ovenfor, er
også pensum på vinterfriluftsliv, KJØP).

Bjerke, T. & Svebak, S.(1997).  Psykologi for høyskolen. Ad Notam Gyldendal AS. Kap. 7.
(I BOLK)

Hardman, D. (2009). Judgment and decision making. Psychological perspectives. West
Sussex: Blackwell Publishing. Side 134-145. (I BOLK)

Mytting, I. (2007). Retorikk eller didaktikk. I Sookermany, A. M. (red.) Veglederen. Et
festskrift til Nils Faarlund.  Aschehoug. Side 227-235. (I BOLK)






Kommentarer

Legg inn en kommentar

Populære innlegg fra denne bloggen

Første tur! Kano/Kajakk med masse hygge

Bilde
Fra 21 til 24. August var vi endeleg i gang med første turen på B2 friluftsliv. Turen gikk til Holm, ein roleg liten odde utanfor Kaupanger, med fokus på padling i kano og kajakk. Dette var den første av mangen kommande turar saman med friluftslivklassen, og nokre av hovudmåla var å bli kjent i klassen og med dei nye  og svært dyktege vegledarane våras Eivind Aadland og Kristina Klokkehaug, å lage god mat frå grunnen av og ikkje minst å kose seg mest mogleg ute i det fri utan noko telt som ly for vær og vind. Mål for turen: ·          Bli bedre kjent i B2-gruppen (mål med studiet, forventningsavklaring og læringsmiljø) ·          Lære noen grunnleggende ferdigheter i friluftsliv knyttet til leirliv, gapahuk, bål, mat, utstyr og orientering ·          Trivsel ute uten telt som ly for vær og vind ·          Lære grun...
Les mer

Klatring på Kvam

Bilde
10-13. september hadde vi klatreundervisning på Kvam, med tema "Innføring i klatring" der vi skulle jobbe med fokus fra inneklatring til uteklatring, og hvordan lage gode gelendertau. I dette innlegget skal eg ta for meg viktigheiten i gode topptaufeste. Her står alle godt sikra i eit gelendertau menst Gjert forklarer ein rapell. Foto: Are Wergeland Topptaufeste Topptaufestet er svært viktig å gjere skikkelig då det er einaste sikringspunkt for ein topptauklatrer. Tronstad definerer det slik:  « Topptaufeste er det festet tauet løper gjennom når ein topptauklatrer blir sikret frå bakken»   (Tronstad, S. 2005, s. 105) .  Han skriv "det festet", då han kasnkje heller burde skrive "dei festepunkta". For t opptaufestet skal være like sikkert som ein standplass. Tronstad (2005) skriv at man skal bruke minst to uavhengige.punkt/bolter som forankring. I forankringane kan man feste ei utlikningsslynge som samler draget på forankringane på eit punkt, s...
Les mer

Breundervisning Jostedalen

Bilde
18 til 21 september var vi i Jostedalen og hadde breundervisning. Der var vi innom 3 ulike brear, og fikk kursing og opplæring i første delen av grunnkurs for bre, som gjer at vi kan ferdast på bre på eigenhand. Tema eg skal ta for meg i denne omgang er brelære (glasiologi), der eg skal halde fokus på kva ein bre er, og litt om breens bevegelse. Alexander viser kor stor breen er. Foto: Are Moníz Wergeland Mål for turen var: - Være bevisst alpine farer knyttet til brelandskap - Bevegelsesteknikk og bruk av isøks og stegjern - Brevandring i taulag på blåis på en sikker måte - Kjennskap til metoder for kamerathjelp fra sprekk på blåis eller snødekt bre - Refleksjon rundt veiledning på bre, hvordan bevege seg trygt med gruppe på bre? - Etter endt u ndervisning bør studentene være i stand til å gå på enklere breer i Norge sammen med andre med tilsvarende bakgrunn Kva er ein bre? Begrepet bre blir brukt noko vidt. Det kan blandt anna omfatte reine snøfonner som held s...
Les mer