Are på nye eventyr

Vi gikk eigenferd den 9 til 11. April i Luster. vi starta å gå opp Kinsedalen og gikk innover til Sognefjellet og Turtagrø. Måla våras for turen var å ha ein god turplan, gjere gode vegvalg for å unngå skredterreng, og å gå lange dagsettapper. Det eg skal ta for meg i dette innlegget er korleis å lage ein god turplan. Foto: Are Wergeland Turplan Lengre turar i vinterfjellet eller vinterskogen krever ein turplan/ferdplan. Ferdplanen skal blandt anna bidra til å sikre at man legg ut på tur etter evne i eit område etter evne. I pedagogisk sammenheng skal ferdplanen også sikre læring (Horgen. 2010).  Mykje av planlegginga foregår ut i frå kartet, der man velger ei sikker rute som unngår skredfarleg terreng, og man rekner ut distanse, høgde og tid for planlagt rute. Om man då havner i ein situasjon der man er avhengig av at andre veit kor du er, kan ferdplanen vere til hjelp (Horgen. 2010). Sjølve planen bør organiserast i tre delar: Sjølve ferdplanen (plan A), ein al...

Onsdag 23 til fredag 25.Mai gjekk vi Josten på langs. Vi var særs heldige med været, og kom oss igjennom turen på 60km med om lag 2500 høgdemeter totalt utan problem. Tema og mål for turen var: - Skitur på bre - Vegvalg på bre - Planlegging og gjennomføring av dagsetapper - Praktisk orientering - Praktisk bruk av GPS I dette innlegget skal eg skrive om skitur og vegvalg på bre. Foto: Are Wergeland Skitur på bre I år var det lite snø på Fåberstølsbreen, så vi måtte finne ei løysning for å komme oss inn på breen utan stegjern, før vi kunne ta på skia. Det vi gjorde var å hakke trappetrinn med isøks, og bruke isskruar for å feste sikringstau inn på breen.  Isskruar skal plasserast i isen i ein vinkel på 75-80 grader mot dragretning - altså noko brattare enn vinkelrett (DNT-fjellsport. 2001). Ved plassering av isskruar er det viktig å velge ein plass der isen ser homogen og solid ut, og der det er så mykje tjukk is at den ikkje kan sprekke. Ein isskrue er bare ...

24 og 25 april var vi på tur på Sognefjellet for å avslutte brekurset med redning på snødekt bre, snøbakketeknikk, GPS, veivalg og køyremønster. M åla for turen: •Bli trygg på bruk av GPS •Kunne redning på snødekket bre •Kunne ulike snøbakketeknikker •Planlegge, gjennomføre og evaluere tur til Lauvnostid eller Store Dyrhaugstind I dette innlegget skal eg ta for meg sporvalg og snøbakketeknikk. Foto: Are Wergeland Sporvalg Den gamle teknikken å gjere rasjonelle og energibesparande sporvalg i terrenget kan nesten vere på veg i gløymeboka, då fleire og fleire venner seg til trakka løyper og ruter i staden for å gå i laussnøen og erfare korleis terrenget og snøen er (Horgen. 2010). Går man heile tida i trakka løyper mister man litt av opplevelsen av fjellet, og man kjem kanskje lengre på like mykje tid, men man får inga formeining om korleis snøen er, og kan dermed fortare bli "tatt litt på senga" når det kjem til skred og andre farer. For å ta hensiktsmes...

28.02 til 01.03 var vi på topptur i Vigdalen i Luster. Der hadde vi fokus på kameratredning i skred, og bruk av skredsøker første dagen, også var vi på topptur andre dagen. Måla for turen var - Å tilegne seg kunnskap om sikker ferdsel og artig skikøyring på topptur. - Få erfaring med kameratredning i snøskred. - Å velge trygge veivalg og organisering av gruppe på tur. - Bålkos med sosial profil. (som vi berre vart ein gjeng på 8 stk som gjennomførte då det nærma seg minus 30 grader, og telt og sovepose kunne friste meir) I dette innlegget skal eg ta for meg korleis man gjennomfører kameratredning i eit snøskred med og uten sender mottaker. Foto: Are Wergeland Etterskred. Før du går inn i skredområdet bør du forsikre deg om at det ikkje er fare for såkalte etterskred. Etterskred vil sei at det kjem fleire skred ned det samme henget, som du kan få over deg når du leitar etter den skredtatte (Landrø, 2002). Man må vere effektiv og sjå over om all snøen som kan løsne, fakti...