Innlegg

Veiledertur

Bilde
Onsdag 3 til Fredag 5. Oktober arrangerte vi vegleiartur for studenter på B1 og B2. I forkant av turen hadde vi laga ein detaljert turplan som vi saman med gruppa gikk igjennom før avreise. Måla for turen var blandt anna: -  Kartkjennskap - Orientering - Trivsel på tur - Mat på bål - Overnatting utan telt - Sporlaus ferdsel - Padleteknikk kano Det å sette seg inn i ei vegleiarrolle når man reiser på tur med folk man kjenner frå før, kan til tider være vasnkeleg og man bør begynde å tenke etikk. To av fire som var med på vår tur var gode vennar av oss, så vi måtte passe på å være vegleiarar og ikkje kameratar på tur. Dette er tema eg skal drøfte i dette innlegget. Tørr camp gir trivsel i regnvær Foto: Are Wergeland Etikk kort fortalt. Når man på tur er ein ansvarleg vegleiar, vil man alltid måtte ta etisk riktige beslutningar. Etikk er altså dei avgjæringane man tar i henhold til moral og normer, og det vil være avgjærande kva eit individ ser på som rett o...

Eigenferd - Turist i eige fylke

Bilde
Eigenferd - Turist i eige fylke Foto: Are Wergeland Vår eigenferd med fokuset "Turist i eige fylke" 25-28. Oktober la vi til Nordfjord med fokuset rundt Loen og turistattraksjonane dei har der. I dette innlegget skal eg ta for meg nokre av tilboda dei har i området der, og drøfte litt kva tiltak dei har gjort, og koleris det er tilrettelagt for besøkande. Beachen Beachen er eit etablert klatrefelt rett i utkanten av Loen som først ble oppdaget i 2001 av Vegard Vereide, Asbjørn Moe og Jarle Kalland. Det er eit felt som har blitt omtalt som eit av Noregs "beste" klatrefelt, der du finn stupbratte og lange ruter op gode grep, samt tekniske svaruter. Nesten heile klippa er regntett, men du kan fort oppleve at nokre av dei brattaste rutene nokon gongar trekk til seg fuktigheit i regnvær (Birkeland et. al. 2018). Klatrefeltet "Beachen" er eit populert mål for sportsklatring. Foto: Are Wergeland Loen Skylift Loen Skylift er ei gondolban...

Kystfriluftsliv i Solund

Bilde
Kystfriluftsliv i Solund Foto: Are Wergeland 3-6. september var vi i Solund, på besøk til Roar på Litle Færøyna. Der hadde vi læring i klassisk kystfriluftsliv med gamle båtar, og "moderne" kystfriluftsliv i havkajakk. Gruppa mi starta med havkajakk dei to første dagane, og tok kurset Aktivitetsleder havkajakk. Det er dette eg skal ta for meg i dette innlegget. Havkajakk. Vær og sjøforhold er i konstant endring, og for å gjere det å legge ut på tur sjølv utan å utdøve ein risiko for seg sjølv eller andre, har Aadland et. al. designa ei sjekkliste. Sjekklista er basert på sutuasjonsbevisstheit og ekspertproblemoppdagelse, vurdering og besluttningstaking, saman med kunnskap om tidlegare hendingar og viktige risikofaktorar i havkajakk (Aadland et. al. 2017). Foto: Are Wergeland  Med mykje fokus på sjekklista, skulle vi ta Aktivitetslederkurs hav, etter krava frå Norges padleforbund for våttkort og sikkerheit (Norges Padleforbund. 2018). Gjennom eit akt...

Klatring på Kvam

Bilde
10-13. september hadde vi klatreundervisning på Kvam, med tema "Innføring i klatring" der vi skulle jobbe med fokus fra inneklatring til uteklatring, og hvordan lage gode gelendertau. I dette innlegget skal eg ta for meg viktigheiten i gode topptaufeste. Her står alle godt sikra i eit gelendertau menst Gjert forklarer ein rapell. Foto: Are Wergeland Topptaufeste Topptaufestet er svært viktig å gjere skikkelig då det er einaste sikringspunkt for ein topptauklatrer. Tronstad definerer det slik:  « Topptaufeste er det festet tauet løper gjennom når ein topptauklatrer blir sikret frå bakken»   (Tronstad, S. 2005, s. 105) .  Han skriv "det festet", då han kasnkje heller burde skrive "dei festepunkta". For t opptaufestet skal være like sikkert som ein standplass. Tronstad (2005) skriv at man skal bruke minst to uavhengige.punkt/bolter som forankring. I forankringane kan man feste ei utlikningsslynge som samler draget på forankringane på eit punkt, s...

Eigenferd Kinsedalen-Turtagrø

Bilde
Vi gikk eigenferd den 9 til 11. April i Luster. vi starta å gå opp Kinsedalen og gikk innover til Sognefjellet og Turtagrø. Måla våras for turen var å ha ein god turplan, gjere gode vegvalg for å unngå skredterreng, og å gå lange dagsettapper. Det eg skal ta for meg i dette innlegget er korleis å lage ein god turplan. Foto: Are Wergeland Turplan Lengre turar i vinterfjellet eller vinterskogen krever ein turplan/ferdplan. Ferdplanen skal blandt anna bidra til å sikre at man legg ut på tur etter evne i eit område etter evne. I pedagogisk sammenheng skal ferdplanen også sikre læring (Horgen. 2010).  Mykje av planlegginga foregår ut i frå kartet, der man velger ei sikker rute som unngår skredfarleg terreng, og man rekner ut distanse, høgde og tid for planlagt rute. Om man då havner i ein situasjon der man er avhengig av at andre veit kor du er, kan ferdplanen vere til hjelp (Horgen. 2010). Sjølve planen bør organiserast i tre delar: Sjølve ferdplanen (plan A), ein al...

På Noregs tak

Bilde
Onsdag 23 til fredag 25.Mai gjekk vi Josten på langs. Vi var særs heldige med været, og kom oss igjennom turen på 60km med om lag 2500 høgdemeter totalt utan problem. Tema og mål for turen var: - Skitur på bre - Vegvalg på bre - Planlegging og gjennomføring av dagsetapper - Praktisk orientering - Praktisk bruk av GPS I dette innlegget skal eg skrive om skitur og vegvalg på bre. Foto: Are Wergeland Skitur på bre I år var det lite snø på Fåberstølsbreen, så vi måtte finne ei løysning for å komme oss inn på breen utan stegjern, før vi kunne ta på skia. Det vi gjorde var å hakke trappetrinn med isøks, og bruke isskruar for å feste sikringstau inn på breen.  Isskruar skal plasserast i isen i ein vinkel på 75-80 grader mot dragretning - altså noko brattare enn vinkelrett (DNT-fjellsport. 2001). Ved plassering av isskruar er det viktig å velge ein plass der isen ser homogen og solid ut, og der det er så mykje tjukk is at den ikkje kan sprekke. Ein isskrue er bare ...

Topptur Hurrungane

Bilde
24 og 25 april var vi på tur på Sognefjellet for å avslutte brekurset med redning på snødekt bre, snøbakketeknikk, GPS, veivalg og køyremønster. M åla for turen: •Bli trygg på bruk av GPS •Kunne redning på snødekket bre •Kunne ulike snøbakketeknikker •Planlegge, gjennomføre og evaluere tur til Lauvnostid eller Store Dyrhaugstind I dette innlegget skal eg ta for meg sporvalg og snøbakketeknikk. Foto: Are Wergeland Sporvalg Den gamle teknikken å gjere rasjonelle og energibesparande sporvalg i terrenget kan nesten vere på veg i gløymeboka, då fleire og fleire venner seg til trakka løyper og ruter i staden for å gå i laussnøen og erfare korleis terrenget og snøen er (Horgen. 2010). Går man heile tida i trakka løyper mister man litt av opplevelsen av fjellet, og man kjem kanskje lengre på like mykje tid, men man får inga formeining om korleis snøen er, og kan dermed fortare bli "tatt litt på senga" når det kjem til skred og andre farer. For å ta hensiktsmes...